Fredag 20. september 2019
Teglhuset – Filmdag
En sporvogn til begjær
Teglhuset i Gamlebyen fredag 20. september 2019 kl. 1200-1530.
Pris: kr 200.- som inkluderer to snitter og kaffe på vanlig måte under disse arrangementene.
Servering fra kl. 1200-1245. Film fra kl. 1245-1530.
Arr.ansvarlig: Sture Solvang, E-post: sture.solvang@me.com. Mob.: 911 39 878
Marlon Brandos definitive gjennombrudd.
Tennessee Williams’ innflytelsesrike drama om en sørstatsenke som blir voldtatt og drevet til galskap av sin brutale svoger. Selv etter en neddemping pga. sensuren ble filmen en milepel når det gjaldt fremstillingen av menneskelige situasjoner i amerikansk film. Brando fikk også sitt definitive gjennombrudd her.
Etter noen runder med Clark Gable i Tatt av vinden, burde Vivien Leigh være vant til menn som er røffe i kantene. Surpadden Rhett Butler har likevel møtt sin overmann i En sporvogn til begjærs Stanley Kowalski, mannen som burde gi enhver bekymret hønemor søvnløse netter. Leigh spiller sørstatsenken Blanche Dubois, som med tom lommebok og et par skjeletter i skapet banker på døra til søsteren Stella. Hun ryker snart uklar med søsterens mann Stanley, en upolert arbeidskar som banner og drikker øl rett av flaska. Situasjonen dem imellom tilspisser seg under Blanches jakt på en mann som kan forsørge henne.
Tennessee Williams skrev manuset til En sporvogn til begjær, basert på sitt eget teaterstykke ved samme navn. Regissør Elia Kazan satte senere navnet sitt på klassikere som Øst for Eden (1955, se egen omtale) og En storbyhavn (1954). En sporvogn til begjær er et intenst psykologisk drama som har blitt hyllet og parodiert i det uendelige. Filmen huskes best for Marlon Brandos tolkning av den sadistiske Stanley, som driver svigerinnen sin til galskap. Konflikten stammer fra klasseforskjellene mellom familiene: Blanche syns ikke at Stanley er god nok for søsteren, samtidig som hun tiltrekkes av den ubehøvlede mannen som ser ut til å styres utelukkende av drifter og instinkter. Han, på sin side, svarer på svigerinnens arroganse ved å bli stadig mer voldelig.
En sporvogn til begjær er lagt til New Orleans, som med sine røykfulle salooner, regntunge avenyer og enorme kirkegårder er den perfekte setting for en moderne gotisk romanse. Det er likevel ingenting romantisk ved historien; Stanley er ingen Heathcliff drevet av udødelig kjærlighet, og ingen hemmelighet som avdekkes kan få lyset til å flomme inn i det gamle huset. Framstillingen av den uutdannete mannen som et seksuelt rovdyr kan være problematisk, men Stanley kan like gjerne sies å representere Blanches syn på den økonomiske klassen hun plutselig står i fare for å bli en del av. Eller kanskje det er begjæret i ham hun frykter, ettersom vi får vite at det er begjær som har drevet henne vekk fra hjembyen.
På grunn av sitt kontroversielle materiale, ble En sporvogn til begjær dempet ned i møte med sensuren. Filmen ble betegnet som dekadent, amoralsk og vulgær da den kom, men var revolusjonerende når det gjaldt framstillingen av mellommenneskelige relasjoner film fra USA. Ikke minst er filmen en motehistorisk milepæl: Stanley Kowalski, karakteren som forseglet Marlon Brandos stjernestatus, befestet for alvor den hvite t-skjortens posisjon blant unge i USA.
Kort: Marlon Brando spiller Stanley Kowalski, den ubehøvlete arbeidskaren som driver den snobbete svigerinnen sin til galskap. En sporvogn til begjær ble betegnet som dekadent, amoralsk og vulgær da den kom, men er en milepæl for framstilling av mellommenneskelige relasjoner på film.
Teglhuset – Filmdag
En sporvogn til begjær