Arkiv for kategori: Ikke Publisert

Foredragsmøtene avholdes på City Scene – Scandic City Hotel – kl. 12.00 (Benytt inngang fra Nygaardsgaten). Etter foredragene er det anledning til hyggelig samvær med servering i Spiseriet. Her serveres «Dagens lunsj» inkl. kaffe – kr 245,-. Meny: kommer så snart kjøkkenet har det klart.
Her bestiller du bord (sett dato 15. mai og trykk antall og «neste») senest tirsdag formiddag før møtet. Spiseriet ønsker at det bestilles på denne måten fremfor pr. telefon

Thomas Hylland Eriksen har siden slutten av 1980-årene skapt seg et navn i norsk offentlig debatt, hvor han har formådd å skape stor interesse og mottakelighet for antropologisk innsikt hos et bredt publikum. Han er en ivrig og engasjert kommentator og samfunnskritiker både i skrift og tale. I NRK og andre media er han en yndet kåsør og – ikke minst – intervjuobjekt, vel forberedt og poengtert i sine uttalelser.Denne artikkelen er fra bokverket Norsk biografisk leksikon, utgitt 1999–2005

Innholdet i artikkelen er ikke oppdatert siden 2005.

Se Store norske leksikon: Thomas Hylland Eriksen for oppdatert informasjon.

Hylland Eriksen vokste opp i en intellektuell og samfunnsengasjert familie, noe som tidlig gav ham inspirasjon og kanskje skrivekløe. Faren, opprinnelig tromsøværing, var en omfarende bladmann som havnet i Tønsberg, der Thomas tok examen artium 1980. For hans senere antropologiske karriere var nok farens tilknytning til UNESCO/UNICEF av betydning. Han fikk bli med på reise til Kenya, der han gjorde seg kjent med en verden som fortonte seg nokså forskjellig fra Tønsberg.

Han studerte filosofi, sosiologi og sosialantropologi ved Universitetet i Oslo fra 1981 og ble cand.mag. 1984. Deretter havnet han som hovedfagsstudent på “brakka” – sosialantropologiens arnested på Blindern. Her ble hans antropologiske “jeg” formet, i en epoke preget av ettervirkningene av 1970-årenes studentopprør og alternative perspektiver. Anarkismen var ett av disse perspektivene; det sørget ikke minst Hylland Eriksen for. Som militærnekter hadde han hatt siviltjeneste som tilsynsmann for det fredede Garveriet i Hjelms gate 3, som huset et kollektiv av motkulturelle virksomheter, bl.a. Futurum Forlag, hvis “viktigste og (oftest) eneste aktivitet var å gi ut Gateavisa”.

Hylland Eriksen hadde en hånd med i utgivelsen av dette organet, den spede begynnelsen på hans redaksjonelle karriere. Senere tok han på seg redaktørjobben for kulturtidsskriftet Samtiden og i en periode hadde han også ansvaret for Norsk Antropologisk Tidsskrift (1993–97) og European Association of Social Anthropology (EASA) Newsletter. Han var redaktør av Journal of Peace Research 1994–98, og fra 1997 er han redaktør for det internasjonale antropologiske tidsskriftet Ethnos.

I mellomtiden hadde han rukket å fullføre sitt hovedfagsstudium i sosialantroplogi (cand.polit. 1987), og 1991 ble han dr.polit. på avhandlingen Ethnicity and Two Nationalisms. Social Classifications and the Power of Ideology in Trinidad and Mauritius. Dette arbeidet tilkjennegir hans sentrale interesse, som han stadig forfølger i skrift og tale, nemlig etnisitet versus kreolisering og globalisering. Fra dette ståsted refser han “norskerne”, som han spøkefullt sier, og viser oss mytedannelsen om oss selv. Og i denne sammenheng tar han tak i nasjonalismens tilblivelse og fremmedfryktens vesen og vedlikehold.

Om enn rabulistisk i utgangspunktet, har Thomas Hylland Eriksen gjennomgått en rask karriere i norsk akademisk liv. Han startet som forsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO) i Oslo 1990–91. Derfra gikk veien tilbake til Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, som førsteamanuensis 1991–95 og fra 1995 som professor. I den samme perioden hadde han også kortere opphold som gjesteforsker ved universitetene i Ljubljana (1995) og Umeå (1997), Institutt for Menneskerettigheter i Oslo og University of Sussex (begge 1999). Han har dessuten gjesteforelest ved en rekke universiteter i Skandinavia, Storbritannia og USA, og han er medredaktør av bokserien Anthropology, Culture and Society, der han selv har utgitt boken Ethnicity and Nationalism. Anthropological Perspectives (1993).

Hans skriftlige produksjon er imponerende både i omfang og bredde, tatt i betraktning at den foreløpig bare strekker seg over drøyt 10 år. Over 25 bøker er det blitt, hvorav seks fagbøker, inkludert læreboken Små steder – store spørsmål (1993). Blant sine viktigste bøker, foruten denne og de tidligere nevnte, regner han selv Veien til et mer eksotisk Norge (1991), Us and Them in Modern Societies (1992), Kulturelle veikryss (1994) og Common Denominators (1998).

Det skal atskillig pågangsmot, som sosialantropolog, til å skrive en opplysningsbok om Charles Darwin (1997) og hans betydning for samtid og ettertid. Hylland Eriksen har gjort det med kunnskap og innlevelse, dog ikke uten innsigelser fra biologene; de oppfatter, rimelig nok, Darwin som sitt domene. Boken Egoisme (1999) tar opp et svært aktuelt tema, som her er behandlet fra et biologisk så vel som fra et antropologisk ståsted. Til sitt repertoar har Hylland Eriksen også føyd en roman, Siste dagers heldige (1999), som karakteristisk nok spør “hva som ville skje hvis Norge ikke fantes”.