Onsdag 18. januar 2023
Trond Delbekk
Utviklingen av Værste-området

Foredragsmøtene avholdes på City Scene – Scandic City Hotel – kl. 12.00 (Benytt inngang fra Nygaardsgaten). Etter foredragene er det anledning til hyggelig samvær med servering i Spiseriet. Her serveres «Dagens lunsj» inkl. kaffe – kr 195,-. Meny: Wallenbergare – en svensk klassiker servert med potetpuré, grønne erter, tyttebær og smeltet smør. Minibrownie og kaffe.
Her bestiller du bord (sett dato 18. januar) og trykk antall og «neste») senest tirsdag formiddag før møtet. Spiseriet ønsker at det bestilles på denne måten fremfor pr. telefon.

w

FBs vurdering om Delbekk:

Delbekk har allerede ledet byutviklingsselskapet Værste i ti år. Som daglig leder der er Delbekk ansvarlig for utbyggingen av en ny bydel, hvor de er godt i gang med å utvikle 650 mål av det gamle industriområdet til Fredrikstad Mekaniske Verksted.

Nå er Værstetorvet, hvor det skal komme 250 boliger, 12.000 kvadratmeter kontorer og 26.000 kvadratmeter handel i form av kjøpesenter, i ferd med å ta form på den andre siden av gangbrua. Det store spørsmålet de neste årene er om Frederik II vgs- og Arena Fredrikstad-planene blir noe mer enn bare planer.

Han er ikke redd for å ta del i samfunnsdebatten om byutviklingen i Fredrikstad – og har blant annet lagt press på Viken fylke for å få startet utbyggingen av Frederik II vgs.

Delbekk gikk i 2019 av som styreleder i Fredrikstad Næringsforening, men er fortsatt en betydelig aktør i byen. Når Delbekk snakker, lytter man

Fra magasinet Fredrikstad Sentrum

Hva utløste ditt engasjement for Fredrikstad sentrum?

I dag er bysentrumet vårt bare det 26.største i landet – til tross for at vi er Norges 6. største kommune i folketall. Det er oss ikke verdig.

Vår fremtidige attraktivitet og konkurransedyktighet for å tiltrekke oss innbyggere, ny kompetanse og nye bedriftslokaliseringer er derfor helt avhengig av at vi fornyer og investerer i byområdet vårt. Bysentrumet vårt må utvikles med ny urbanitet, nye funksjoner og egenskaper. Det er for få som kommer til Fredrikstad alene pga. elven, Gamlebyen eller skjærgården. Det ser vi ut fra statistikken til besøksnæringene.

Det blir viktig å få folk til å forstå at byen er konkurranse med andre byer, og at fornyelse må til for å få nødvendig utvikling i Fredrikstad.

Over hele verden ser vi en stor tilflytting til byene. Byfortetting er god miljøpolitikk og motvirker dyr utvikling i sosial og teknisk infrastruktur.

Fremover vil folk i Fredrikstad og besøkende etterspørre mer av det de selv reiser til storbyer i inn- og utland for å oppleve. Vi må lykkes i skape mer aktivitet og liv i byen. Først da vil vi oppleve at innbyggerne og turister vil bruke byen mer, samt at byen i seg selv vil virke tiltrekkende på våre barn og andre som har vært ute og studert – og trolig vent seg til et urbant liv i en storby. La oss vinne dem tilbake!

Hva har du gjort for å sette sentrum på dagsorden?

I kraft av min jobb som leder for byutviklingsselskapet Værste AS har jeg besøkt mange byer for å forstå hvorfor de har lyktes med å skape vekst og utvikling.

Jeg fokuserer i alle sammenhenger på å sette byen og sentrumsutviklingen på kartet. Min hovedargumentasjon er at sentrum og byområdet selvsagt er pulsen

i hver eneste by verden rundt. Når vi besøker byer i utlandet er vi raske med å oppsøke bysentrumet og bruke byrommene. Vi tiltrekkes av det urbane livet i sentrum hvor vi møter kultur, opplevelser, kafeer, butikker og yrende gateliv. Jeg opplever at det er 100% feller´s interesser mellom byen, næringsforeningen og Værste ift å få til by- og næringsvekst. Kommunen har vedtatt at 50% av boligene i kommunen fremover skal bygges i byområdet. Det skal vi følge opp, og bidra til at byen lykkes med! Alt skal ikke til byområdet eller sentrum, men vi må gjøre noen bevisste valg for å gjøre byen til et ønsket sted å bo, arbeide og besøke.

Hvilken prosjekter er du mest stolt over å ha vært en del av?

Jeg er stolt av å være fra byen og en del av fremtidens Fredrikstad, jeg! En by som virkelig lever, med hyggelige folk og stort engasjement.

Av byprosjekter er jeg fornøyd med at jeg som konserndirektør i Gjensidige fikk investert over 100 mill. kroner i utvikling og nybygg på Stortorvet 1-3.

Et signalbygg på byens mest sentrale tomt som huser Gjensidige, Fredriksstad Blad, Apotek1, SG-Finans m. flere. Det var sikkert en viktig investering for byen.

Ellers er jeg stolt av å ha bidratt til at mine tidligere finans-arbeidsgivere over svært mange år har støttet FFK og den nye stadion med betydelig midler i sponsorater

I min nye jobb i Værste AS vil jeg være med å prege byutviklingen, og det blir viktig å tilrettelegge for at den nye bydelen utvikles slik at den forsterker bysentrumet.

Værste’s byprosjekter så langt med bygging av ny fotballstadion, tilflytting og bygging av ingeniørhøgskole samt utvikling og bygging det nye Helsehuset er selvsagt store og viktige prosjekter for byen. Høgskolen og studentene er utrolig viktige for byen, da de representerer både kompetanse, stolthet og fremtid.

Både I Norge og internasjonalt ser vi at studenter i stadig sterkere grad vil bo og studere urbant I byene, og HIØ med sin sentrale beliggenhet midt I byen representerer således en betydelig vekstmulighet og ressurs for byen.

Hva ville du mest av se gjennomført?

I det nære gleder jeg meg stort over Litteraturhuset og at det nye store Helsehuset skal stå ferdig i høst. Videre over at Fredrikstad nå skal få sine første «piazza’er»

[Italiensk for torv/byrom] på Blomster-torvet og Stortorvet. Vi har også et nytt næringsbygg og en kunstisbane under bygging på Værste’s side av gangbroen.

Synes også byens og fylkets politiske ledelse fortjener skryt for å ha loset gjennom en felles satsing på ny fylkeskulturscene i byen. Nå venter vi bare på statens del.

Elven er vi alle svært glad i, men den har et stort uutnyttet potensiale. Kommunen bør raskt tilrettelegge bedre for mer trafikk og sentrumsliv på og langs elven ved at

byens innbyggere og de mange sommerturistene kan legge båtene sine til elvelangs mot kaifronter av tre (og ikke båtfiendtlige steiner som på bysiden I dag).

Elvemetroen som mange har snakket om en stund, må bli realisert som et utviklingsprosjekt for å binde folk og bydeler sammen. Likeledes ønsker jeg et

belysningsprogram for byen velkommen. Det skulle bare mangle at vi ikke skal sette lys på – og vise frem, det vi er så glade i. Slik vil folk også føle seg mer vel I byrommet på kveldstid.

Hvordan ser ditt fremtidige Fredrikstad sentrum ut?

Fremover vil folk i Fredrikstad og besøkende etterspørre mer av det de selv reiser til storbyer i inn- og utland for å oppleve. Det må vi gi dem, ellers blir de skuffet og

finner seg andre steder. Byen vil være i konkurranse om innbyggere, bedrifter og turister hver dag. Jeg merker at mange ikke helt forstår dette: Det er dessverre slik

at den lojaliteten vi har vært vant med fra tidligere generasjoner – gradvis vil forsvinne. De yngre generasjonen i dag reiser og studerer mer ute, og vil I større grad selv velge ønsket bosted og arbeid. Vi må derfor lykkes i skape mer utvikling, urbanitet, aktivitet og yrende liv i byen. La oss begynne med det nære og uforløste med en gang!

Trond Rino Delbekk

  • Alder 49
  • Hjemsted Sellebakk
  • Bosted Borgenhaugen
  • Stilling Daglig leder Værste AS

Værste-utbyggingen – kort oppsummert

Værste AS eier og utvikler totalt 650 mål av det som var industriområdet Fredrikstad Mekaniske Verksted, forkortet FMV eller bare Værste.

Siste mann gikk ut Værste-portene i 1987, og i 1998 kjøpte Værste AS det gigantiske området av Kværner Eiendom. Jotne Eiendom kjøpte 140 mål, og eier den delen som ligger «rundt» dokka.

Til nå har Værste utviklet 150 av totalt 650 mål, med blant annet Fredrikstad Stadion, Helsehuset 1 og 2, Dreieværste, Høyskolen, blokkene på Beddingen og nye Dokka 6.

Området er til sammenlikning ti ganger så stort som Aker Brygge, og det største byutviklingsprosjektet i Fredrikstad gjennom tidene.

Arbeidet med Værstetorvet er i gang, som skal bli en utvidelse av Fredrisktad sentrum, og strekker seg fra gangbrua og helt opp til den gamle bensinstasjonen på Bjølstad.

Totalt er det snakk om 28 mål og 80.000 kvadratmeter. Det blir boliger, handel, kontorer og en helt ny infrastruktur på området.

Værste AS eies i dag av Fredriksborg Utvikling AS med 34 prosent, Joh. Johannson Eiendom AS med 33,50 prosent, Brynildsen-familien med 19 prosent, Halden Kommunale Pensjonskasse med 9,86 prosent og Glitra AS med 3,64 prosent.

Onsdag 15. februar 2023
Lars Tore Bøe
Om Unger fabrikker

Foredragsmøtene avholdes på City Scene – Scandic City Hotel – kl. 12.00 (Benytt inngang fra Nygaardsgaten). Etter foredragene er det anledning til hyggelig samvær med servering i Spiseriet. Her serveres «Dagens lunsj» inkl. kaffe – kr 195,-. Meny: legges inn her så snart det er klart fra kjøkkenet.
Her bestiller du bord (sett dato 15. februar) og trykk antall og «neste») senest tirsdag formiddag før møtet. Spiseriet ønsker at det bestilles på denne måten fremfor pr. telefon.

Lars Tore Bøe (født 11. april 1958) er en norsk lærer, prest, forfatter og journalist bosatt i Fredrikstad. Han har utgitt bøkene Øksemord! Justismord! Andre Bjerke og Lilandsaken (Cappelen 1993) og Det femte bud (Schibsted 1995). Kammerspillet Fru Birgitte til Elingaard om salmedikteren Birgitte Christine Kaas ble oppført på herregården Elingård i 1995 med musikk av Egil HovlandSøren Gangfløt og forfatteren.

I 1996 skrev Bøe Pasjonssonettene, åtte sonetter med temaer fra evangelienes pasjonsfortellinger. Disse ble fremført i Onsøy kirke påsken 1996 med musikk av bl.a. organist Trine Krå og forfatteren. Kunstneren Hans Saenger har senere laget bilder til sonettene. Bøe har tonesatt dikt av den glemte arbeiderdikteren Johan Simensen. Disse har ved flere anledninger blitt fremført av pianisten Wenche Tuman og sangeren Lasse Johnsen. Bøe fikk Fredriksstad Riksmålsforenings pris i 1995.

Bøe har også studert teologi (v UiO) og vikarierte i perioden 2011 – 2012 som prest i Den norske kirke, først i Borge og Rolvsøy i Borg bispedømme, så et halvt år som sogneprest til Aldersund og Træna. Senere har han stått til disposisjon for domprosten i Vestre Borgarsyssel.

Onsdag 15. mars 2023
Øivind Arntsen
Dronning Mauds album
og Kronprinsesse Märthas krig

Foredragsmøtene avholdes på City Scene – Scandic City Hotel – kl. 12.00 (Benytt inngang fra Nygaardsgaten). Etter foredragene er det anledning til hyggelig samvær med servering i Spiseriet. Her serveres «Dagens lunsj» inkl. kaffe – kr 195,-. Meny: legges inn her så snart det er klart fra kjøkkenet.
Her bestiller du bord (sett dato 15. mars) og trykk antall og «neste») senest tirsdag formiddag før møtet. Spiseriet ønsker at det bestilles på denne måten fremfor pr. telefon.

Øyvind Sten Arntsen (født 26. mai 1954) er en pensjonert, norsk radio- og TV journalist fra NRK.

Arntsen begynte i NRK i 1983 og var bl.a. programleder og produsent for det historisk-arkeologiske reportasjeprogrammet Museum, som ble sendt i P2 fra 2001 til 2019 og som ble produsert fra NRK Østfold i Gamle Fredrikstad.

Til sammen ble det laget 820 episoder av MUSEUM.

Arntsen ble i 2012 tildelt ViS-prisen for forskningsjournalistikk av Vitenskapsakademiet i Stavanger[2]. I 2014 ble han tildelt Lytterprisen fra Riksmålsforbundet[ og Sverre Steen-prisen for fremragende formidling av historie fra Den norske historiske forening, HIFO.  
I 2015 og 2016 var Øyvind Arntsen tilknyttet NRKs avdeling Dokumentar og samfunn på Marienlyst hvor han var programleder for serien «Fra De kongelige samlinger» og dokumentarfilmene «Dronning Mauds album» og «Kronprinsesse Märthas krig»

I dette foredraget forteller tidligere NRK-programleder Øyvind Arntsen om hvordan Det kongelige Slott åpnet sine samlinger for NRK1s dokumentarserie «Dronning Mauds album» og Kronprinsesse Märtha i USA under Annen verdenskrig».

Dronning Maud var en ivrig amatørfotograf og gjennom hennes mange tusen fotografier, personlige brev og kildefunn får vi se en kongelig fotoskatt som gir et unikt, historisk innblikk bak lukkede dører i det britiske, danske og norske aristokrati. I foredraget får vi også høre «det kongelige eventyret» om hvordan prinsesse Maud av Wales gir sitt ja til en ulenkelig, dansk prins og legger grunnlaget for det norske kongehuset på det idylliske landstedet «Appleton» i England.

Et annet, forsvunnet hus i den norske kongesagaen er «Pooks hill» utenfor Washington DC. Der bodde kronprinsesse Märtha med sine barn under hele Annen verdenskrig. I foredraget får vi høre litt om hvordan kronprinsfamilien i eksil levde og hvordan kronprinsesse Märtha ble en viktig person i president Roosevelts liv.

Prins Carl og prinsesse Maud på Appleton med dåpsbarnet Aleksander, som senere ble kong Olav V.
Pressebilde av kronprinsesse Märtha og prins Harald, tatt i USA under krigen.

Onsdag 19. april 2023
Per Edgar Kokkvold
Brexit og britene: Tre år og fire statsministre

Foredragsmøtene avholdes på City Scene – Scandic City Hotel – kl. 12.00 (Benytt inngang fra Nygaardsgaten). Etter foredragene er det anledning til hyggelig samvær med servering i Spiseriet. Her serveres «Dagens lunsj» inkl. kaffe – kr 195,-. Meny: legges inn her så snart det er klart fra kjøkkenet.
Her bestiller du bord (sett dato 19. april) og trykk antall og «neste») senest tirsdag formiddag før møtet. Spiseriet ønsker at det bestilles på denne måten fremfor pr. telefon.

Per Edgar Kokkvold (født 26. mars 1946 på Røros) er en norsk journalist og tidligere redaktør. Han var generalsekretær i Norsk Presseforbund fra 1996 til 2013.

I sin tidlige karriere jobbet han som journalist i utenriksredaksjonen i Arbeiderbladet, nå Dagsavisen, senere som utenriksredaktør (19841991). I perioden 1994-1996 var han leder for Pressens Faglige Utvalg, og fra 1996 til 2013 var han generalsekretær i Norsk Presseforbund.[1] Han var leder av Kringkastingsrådet fra 2014 til 2018.[2]

I 2006 fikk han mye medieomtale på grunn av sin støtte til trykkingen av de såkalte Muhammedkarikaturene.[3] Han fikk også mye oppmerksomhet da han i 2009 var med på å felle Otto Jespersen for jødehets etter en av hans monologer i humorprogrammet Torsdagsklubben. Flere mente at Kokkvold i denne saken opptrådte dobbeltmoralsk og at han hadde misforstått uttalelsene.[4][5][6]

I 2013 ble han tildelt Fritt Ords honnør for hans «prinsippfaste forsvar for ytringsfriheten, også under mangeårige drapstrusler, og for hans mange og skarpe kommentarer til journalistisk praksis som bidrag til pressens selvkritikk og selvregulering.»[7]

Han ble sammen med Kristin Solberg tildelt den første Gunnar Sønstebys minnepris i 2015.[8]

Onsdag 24. mai 2023
Helge Simonnes
Når konspirasjonsteorier og religiøs retorikk truer demokrati og verdensfred

Foredragsmøtene avholdes på City Scene – Scandic City Hotel – kl. 12.00 (Benytt inngang fra Nygaardsgaten). Etter foredragene er det anledning til hyggelig samvær med servering i Spiseriet. Her serveres «Dagens lunsj» inkl. kaffe – kr 195,-. Meny: legges inn her så snart det er klart fra kjøkkenet.
Her bestiller du bord (sett dato 24. mai) og trykk antall og «neste») senest tirsdag formiddag før møtet. Spiseriet ønsker at det bestilles på denne måten fremfor pr. telefon

Når konspirasjonsteorier og religiøs retorikk truer demokrati og verdensfred

Vil kirkene fortsatt støtte opp om «de sterke mennene» Vladimir Putin og Donald Trump?

Russlands invasjon i Ukraina 24. februar 2022 er truende for verdensfreden. Donald Trumps varsel om at han vil gjøre comeback i 2024 forsterker usikkerheten.

Disse to sterke mennene virker å ha en betydelig fascinasjon for hverandre. Begge fremmer en sterk nasjonalisme, og de bruker religion for å skape legitimitet til farlige fiendebilder, patriotisme og konspirasjonsteorier. Hittil har kirker i de respektive stormaktene vært ivrige støttespillere for Putin og Trump. 

Da Putin gikk til angrep på Ukraina, ble han heiet fram av patriark Kirill – den øverste lederen for den russisk-ortodoks kirke. For Putin er det helt avgjørende å ha kirken på sin side. President og patriark er enige om at angrepet på Ukraina er en forsvarskrig for at vestlige verdier ikke skal få innpass. Strid om kjønnsidentitet er en viktig del av dette.

Kirills kirke har lenge vært en sterk bastion for nasjonalismen som blomstrer i Russland. Mange ønsker at landet skal vinne tilbake til gammel storhet.  En tilsvarende verdikrig har i flere år utspilt seg på andre siden av Atlanteren. Også Donald Trump lovte å gjøre landet stort igjen, noe som førte til at mange kirkelige miljøer sluttet opp om ham.

Trump er svekket etter mellomvalget i USA 8. november. Putin er også svekket fordi han gått på militære nederlag. Det kan lede til panikkartede handlinger og bruk av en enda sterkere retorikk enn det vi hittil har sett. Det gjelder også den religiøse retorikken. Putins «satanismetale» i oktober 2022 var et eksempel på det.

Fascinasjonen for politiske ledere som spiller på Gud, fedrelandet og familien gjør seg nå gjeldende også i europeiske land. Ungarns statsminister Viktor Orban er blitt en lederskikkelse blant verdens høyreorientert. I Italia ble Giorgia Meloni høsten 2022 valgt til statsminister med «Gud, nasjonen og familien» som det viktigste slagordet. Hun regjerer nå på nåde av Putin-vennen Silvio Berlusconi.

  • Kirkelig støtte til politikere som fører et kraftfullt språk er eksempler på hvor sårbart det blir når grensene mellom politikk og religion utviskes, sier Helge Simonnes.

I skjæringspunktet religion og politikk er Simonnes en mye benyttet foredragsholder i biblioteker, seniorsentre, senioruniversteter, Rotary-klubber, kirkeakademier, og menigheter. Han er fast spaltist om dette temaet i Dagsavisen og har gitt ut flere bøker: Kampen om korset i politikken (2019) og Trump, Gud og kirken (2021). Vinteren 2022 kommer ny bok med arbeidstittelen Putin den hellige. Når tyrann og kirke spiller på lag.

Simonnes var sjefredaktør i avisen Vårt Land fra 1991 til 2016. Han har vært styreleder i Norsk Presseforbund og Mediebedriftenes Landsforening.