Tid: Onsdag 8. desember 2021 kl. 11.00
Sted: City Scene og Scandic Hotel City
Pris: kr 500,- inkludert deilig lunsjtallerken samt dessert og kaffe/te.
Arr.ansvarlig: Rolf M. Gjermundsen, e-post: romgj@hotmail.no, SMS 90 85 39 01
Toner i førjulstid med Heidi Gjermundsen Broch og Terje Norum
Påmelding starter 1. november kl. 08:00. MELD DEG PÅ og betal ved å fylle ut Registreringsskjema HER
Foredragsmøtene avholdes på City Scene – Scandic City Hotel – kl. 11.00 (Benytt inngang fra Nygaardsgaten).
Arnhild Skre (født 19. mai 1952 i Bergen) er en norsk journalist og forfatter. Hun har skrevet biografier om Hulda Garborg, Theodor Kittelsen og Ragnhild Jølsen.
Skre er datter av Brita Gjerdåker (1923–2014) og Ivar Skre (1923–92). Faren var konservator og mora var etnolog som stod bak Havråtunet (film).[1] Arnhild vokste opp i Fana, Voss, Stord og Gausdal, før hun tok artium på engelsklinje med kunsthistorie og tegning på Lillehammergymnas i 1971. Nansenskolen 1971-72. Hovedfag historie med hovedoppgave om lederartikler i norsk arbeiderpresse i etterkrigstiden 2003. Studieopphold på Island 1977-78, NRKs programredaktørutdanning 1978-1980.
Skre var journalist i NRK Hordaland og eldreprogrammet Middagsstunden på radio 1980-82, hun tok Einar Granums tegne- og maleskole 1983-84. Deretter var hun journalist og senere redaktør i ukeavisa Dag og Tid 1984-93. Fra 1993 har hun vært journalist og kommentarskribent i Aftenposten med ansvar for kulturstoff og universitetspolitikk. Skre har også utgitt en rekke bøker.
I 2011 fikk hun Brageprisen i kategorien åpen klasse for biografien Hulda Garborg. Nasjonal strateg.[2] I 2015 utgav hun en Kittelsen-biografi.[3]
Hun er gift med fredsforsker Nils Butenschøn (født 1949), bosatt i Ytre Enebakk.
Foredragsmøtene avholdes på City Scene – Scandic City Hotel – kl. 11.00 (Benytt inngang fra Nygaardsgaten). Etter foredragene er det anledning til hyggelig samvær med servering I Spiseriet. Her serveres «Dagens lunsj» inkl. kaffe og kake/kjeks for kr 159,-. Det anbefales å bestille bord på telefon 69 38 57 84 mandag kveld/tirsdag formiddag før onsdagsmøtet.
Ina Tin (1961) er menneskerettighetsaktivist og seniorrådgiver i Amnesty International. Hun har bakgrunn fra studier i arabisk og arbeid som journalist, redaktør og kommunikasjonssjef.
Den eneveldige kongen i Saudi-Arabia har bestemt: Kvinner skal få kjøre bil!
Kommentarer over hele verden tolker det som tegn på en normalisering av det ultrakonservative kongedømmet og et ledd i den fremadstormende kronprinsens reformplan. Saudi-Arabia går endelig i riktig retning. Tja.
Man skal feire at saudiske kvinner får herredømme over bilen sin. Det viser at standhaftig kvinnekamp kan krones med seier – selv i et av de mest kvinnediskriminerende land i verden. Men hverken kong Salman eller sønnen hans, kronprins Muhammad bin Salman, fortjener honnør. Av flere grunner.
Timingen er stygg. Samtidig som kongen har bestemt seg for å gi etter for de saudiske kvinneaktivistenes krav, har han gjennomført en omfattende bølge av arrestasjoner. I løpet av de siste ukene er et 40-talls saudiere satt bak lås og slå. De representerte de siste rester av fri meningsytring i en stat som bruker terrorkampen som et skalkeskjul for å kvitte seg med kritikere.
Mye tyder på at nyheten om kvinnelig bilkjøring var ment å avlede oppmerksomheten fra økningen i politisk forfølgelse.
Kronprins Muhammad bin Salman vil reformere den saudiske økonomien. Han har innsett at det ikke finnes et alternativ for en stat som er avhengig av synkende oljeinntekter. Noe må gjøres for å unngå at Saudi-Arabia går bankerott.
Han må frigjøre det potensialet som ligger i å få de høytutdannede saudiske kvinnene inn på arbeidsmarkedet. Men han har ingen plan for å gi saudiske borgere, kvinner som menn, økt politisk innflytelse eller større ytringsfrihet. Tvert imot.
Foredragsmøtene avholdes på City Scene – Scandic City Hotel – kl. 11.00 (Benytt inngang fra Nygaardsgaten).
Petter P. Ringen Johannessen (født 24. april 1970 i Fredrikstad). Vokste opp på Kråkerøy i Østfold. Johannessen har helt siden barneårene vært opptatt av andre verdenskrig og særlig hvordan den forløp i Norge.
Han er statsstipendiat fra og med juni 2008. Utnevnelsen ble anbefalt av fagmiljøet rundt Norges Hjemmefrontmuseum og Institutt for forsvarsstudier.
Foredragsmøtene avholdes på City Scene – Scandic City Hotel – kl. 11.00 (Benytt inngang fra Nygaardsgaten).
Audun Aas er anestesilege og arbeider nå deltid på Smerteseksjonen ved Sykehuset Østfold. Høsten 2018 ga han ut “Smerteboken – fra vondt til bedre” på Dreyers Forlag, Oslo. Boken oppsummerer moderne kunnskap om smerte som fenomen og ulike smertetilstander, inkludert behandlingsmuligheter. Den tar også opp smertehistorie, genetikk, psykologi, kjønnsforskjeller, placebofenomenet og smerte i ulike aldersgrupper. Forskningen avdekker stadig nye og overraskende sammenhenger, ofte på tvers av det man tidligere trodde, men det meste av denne nye kunnskapen er ikke alminnelig kjent. Et stykke på vei gjelder dette også leger og annet helsepersonell.
Smerte og alder. Kroppen forandrer seg gjennom livet, og aldringen begynner allerede i tyveårene. Smerteforekomsten øker noe med alderen, men de aller eldste ser ut til å ha noe mindre vondt. Hva skjer i kroppen, og hvilke hensyn gjelder ved smertebehandling av godt voksne mennesker?
Effekten av ingenting. Vi er vant til å tenke på placebo som lureri, og på placeboeffekten som ren innbilning. Men placebo gir konkrete forandringer i kroppen, og må altså representere noe annet og mer enn innbilning. Hvordan kan vi utnytte placeboeffekten bedre, og kan det gjøres uten at noen blir lurt?
Smerte og kjønn. Kvinner har sterkere, hyppigere og mer langvarige smerter enn menn. Hvorfor er smertesansen kjønnsdiskriminerende?
Smerte og psykologi. Det er en vanlig oppfatning, også blant leger og annet helsepersonell, at smertetilstander ofte sitter “mellom øra”, men forskningen støtter ikke dette synet. Smertepasienter flest er helt vanlige og normale mennesker. Psykologiske forhold er likevel av stor viktighet for hvordan vi takler smerte, og om vi klarer å leve et godt liv selv om plagene er vanskelige å lindre.
En vanskelig venn. Det er umulig å tenke seg moderne smertebehandling uten morfin og andre sterke smertestillende midler. Men mange land i Vesten har dårlig kontroll med disse medikamentene. I USA dør 40.000 mennesker hvert år av medisiner som er skrevet ut lovlig av leger. I Norge er dette problemet langt mindre, og leger og myndigheter har noenlunde kontroll. Hvorfor er de sterkeste midlene også de farligste? Og hvordan kan de brukes med størst mulig nytte og lavest mulig risiko?
i Foredragsmøter /
Foredragsmøtene avholdes på City Scene – Scandic City Hotel – kl. 11.00 (Benytt inngang fra Nygaardsgaten). Etter foredragene er det anledning til hyggelig samvær med servering I Spiseriet. Her serveres «Dagens lunsj» inkl. kaffe og kake/kjeks for kr 185,-. Det anbefales å bestille bord på telefon 69 38 57 84 mandag kveld/tirsdag formiddag før onsdagsmøtet.
Tormod Stene-Johansen ble født i Fredrikstad 14. august 1964.
Han ble født inn i en familie med flere generasjoner av gründere og forretningsfolk. Bestefaren startet bedriften Stene R som etter han ble overtatt av onkelen Ragnvald Stene. Tormods far, Leif Stene-Johansen, drev i mange år stort med arbeidstøy og verneutstyr.
Tormod deltok allerede som ung med arbeid i farens bedrift etter skole og i ferier. Han gikk økonomilinjen på Christianslund VGS og tok deretter Norges Markedshøgskole og ble sivil markedsfører.
Hjemme har han solid støtte av sin dyktige kone Ann Kristin, som han traff allerede på videregående.
Sammen har de tre sønner:
Tormods karriere ble tidlig preget av de store omveltninger som skjedde i Polen med Lech Walesa i 1980, med Berlinmurens fall og de store endringene i Baltikum. «Bak jernteppet» så han et enormt marked som åpnet seg for folk med pågangsmot og gode ideer.
På starten av 90-tallet dro Tormod og noen partnere til St. Petersburg med bilen full av lokale vareprøver. De arrangerte en handelsmesse, og interessen var enorm. Markedet var sultent på alt av vestlige varer, og kontakt ble knyttet med folk som ville investere i importvirksomheten. I årene deretter ble det mange business safarier østover.
I 1992 kontaktet Tormod Varner Gruppen etter at Frank Varner hadde uttalt at han så med interesse mot dette markedet. Tormod ble en viktig mann i etableringen av den første Dressmann butikken i Riga, Latvia. Deretter Polen, og i 1996 kjøpte Varner Gruppen opp kjeden Hagenfeldt i Sverige med 45 butikker.
Riga viste seg å være et bra sted å utvikle seg, og flere norske aktører kom med: «Varner og Hakon Invest AS» ble etablert (Varner og Stein Erik Hagen), dette ble det store eiendomsselskapet for kjøpesenter i Latvia. Rederiet Anders Wilhelmsens eiendomsselskap ble stort når de fusjonerte inn Linstow Eiendom, og i 1998 bla Varner Hakon til Varner Linstow. Linstow ville bare ha institusjonelle investorer, ingen private, dermed ble Tormod og partnere kjøpt ut.
Fra 2000 tallet og i 15 år fremover ble flere store prosjekter gjennomført i Latvia. I 2015 solgte Tormod seg ut av den største virksomheten i Latvia som da var fokusert primært på havnevirksomhet. Det var da 1500 ansatte og omsetningen var på drøyt to milliarder med håndtering av ca. 30 millioner tonn cargo pr. år.
I 2005 ble Tormod og hans norske partner Haakon Sæter introdusert for et prosjekt i Polen. Haakons fetter kjente området ved kysten i Vest Pommern og to kvadratkilometer med tomter ved kysten ble kjøpt under de norske selskapene Mielno Holding AS og Agro eiendom Invest AS. Flere investorer fra Fredrikstad ble med i disse selskapene. Siden 2005 har samarbeidet resultert i flere prosjekter.
Tormod vil fortelle i sitt foredrag om den fantastiske utviklingen som fulgte
Foredragsmøtene avholdes på City Scene – Scandic City Hotel – kl. 11.00 (Benytt inngang fra Nygaardsgaten). Etter foredragene er det anledning til hyggelig samvær med servering I Spiseriet. Her serveres «Dagens lunsj» inkl. kaffe og kake/kjeks for kr 195,-. Det anbefales å bestille bord
på telefon 69 38 57 84 mandag kveld/tirsdag formiddag før onsdagsmøtet.
Snøen som falt i fjor
Øyvind Brodtkorb Nustad (født i 1949) har samlet et knippe minner fra oppveksten som han deler med seg. Den som har hatt sin oppvekst i Norge på 1950- og 1960-tallet, vil kjenne seg igjen i hans betraktninger sett gjennom øynene til en pjokk i kortbukser på vei mot voksenlivet. Foredraget, som er basert på hans bok Snøen som falt i fjor, er et varmt gjensyn med sekstitallet for alle som var tilstede – og burde være pensum for de som ikke var det.
Øyvind Brodtkorb Nustad er født i Horten. Han er utdannet ingeniør og skrev og regisserte novellefilmer for NRK/SVT1. (1975-1980) Han hoppet av ingeniørjobben i 1981 for en midlertidig jobb i reklamebransjen – og ble der. Han har siden jobbet med kommunikasjon og startet eget byrå (Nustad &Partners AS) i 1986.
Foredragsmøtene avholdes på City Scene – Scandic City Hotel – kl. 11.00 (Benytt inngang fra Nygaardsgaten). Etter foredragene er det anledning til hyggelig samvær med servering I Spiseriet. Her serveres «Dagens lunsj» inkl. kaffe og kake/kjeks eller dessert for kr 195,-. Det anbefales å bestille bord på telefon 69 38 57 84 mandag kveld/tirsdag formiddag før onsdagsmøtet.
Cecilie Arentz-Hansen er en norsk lege, gründer og sakprosaforfatter. Hun studerte medisin i Bonn og Lübeck og ble cand. med. i 1989, spesialist i allmennmedisin i 2007 og spesialist i psykiatri i 2013. Hun har både vært privatpraktiserende lege og arbeidet ved flere sykehus. Bøker: «Kvinder med begavelse for lægevirksomhed»: Norges første kvinnelige leger og tiden de virket i
Dato: Søndag 7. november 2021
Sted: Det Norske Teatret
Avgang:. Fra Biblioteket kl.12.15. Fra Østfoldhallen (v/Elias) kl. 12.00
Turleder: Nina Oksmo E-post: nina.lill.oksmo@fredfiber.net – Mob.: 92 64 80 51
Før forestillingen serveres det lunsj i Cafe Løve i teatret: Andeconfit samt kaffe/macron
Pris: kr 1 100,-
Etter Edvard Hoems slektsroman. Handlingen er basert på den første boken i serien som følger Nesje-slekten fra Norge til Amerika; et stykke norsk historie om menneskelig livskraft, mot, tvil og håp.
Med Jon Bleikelie Devik og Heidi Gjermundsen Broch, regi ved Bentein Baardson.
Nesje, eller slåttekaren som han blir kalla, er enkemann og har ein son å ta seg av. Han finn kjærleiken på ny med Serianna, ei kvinne som røyker pipe og får Nesje med på seifiske. Gjennom eit liv med hardt arbeid og store val, blir ungeflokken større. Kvardagen er eit slit for å skaffe familien eit verdig liv, som hos så mange småkårsfolk langs Romsdalsfjorden. Draumen om ein ny start gjer at mange vel å selje ut, bryte opp og setje kursen over til det lova landet i vest. Gjertine, søstera til Serianna, drøymer om å dra, sjølv om ho er berre ungjenta. Det begynner å kome brev frå utvandrarar som fortel om ein frodig, men også ugjestmild prærie som skal bli til gardsbruk og heim.
Teaterframsyninga er basert på den første romanen i serien som følgjer Nesje-slekta frå Rekneslia i Molde til prærien i Amerika. Ei forteljing som ikkje berre er ei skildring av forfedrane til Edvard Hoem, men også eit stykke norsk historie. Dei fire bøkene i slektskrønika om slåttekaren: Slåttekar i himmelen, Bror min på prærien, Land ingen har sett og Liv andre har levd har hatt eit opplag på over 300 000 bøker og vunne ein stor lesarskare. Bentein Baardson har regien på Slåttekar i himmelen, ei oppgåve han ser på som ei stor utfordring. – Eg gler meg og kjenner ærefrykt i møte med slåttekaren, seier regissøren.
Slåttekar i himmelen er ein samproduksjon med Teatret Vårt i Molde. Kristian Lykkeslet Strømskag skal dramatisere romanen. Arne Nøst har scenografien, medan Ingrid Nylander har ansvar for kostyma. Urpremieren er 7. mars 2020 på Hovudscenen på Det Norske Teatret. Premieren på Teatret Vårt er 15. august 2020. Framsyninga skal på turné 9 stader i Møre og Romsdal.
Teaterframsyninga er basert på den første romanen i serien som følgjer Nesje-slekta frå Rekneslia i Molde til prærien i Amerika. Ei forteljing som ikkje berre er ei skildring av forfedrane til Edvard Hoem, men også eit stykke norsk historie. Dei fire bøkene i slektskrønika om slåttekaren: Slåttekar i himmelen, Bror min på prærien, Land ingen har sett og Liv andre har levd har hatt eit opplag på over 300 000 bøker og vunne ein stor lesarskare. Bentein Baardson har regien på Slåttekar i himmelen, ei oppgåve han ser på som ei stor utfordring. – Eg gler meg og kjenner ærefrykt i møte med slåttekaren, seier regissøren.
