Tirsdag 11. april 2023 Maskeballet av Verdi Den Norske Opera & Ballett

Buss: Fra Østfoldhallen kl. 16.15 Fra Biblioteket kl. 16.30
Pris kr 1 000,-
Turleder: Gunnar Haagensen.
e-post: gunnar.haagensen@outlook.com. SMS 91 37 56 51

PÅMELDING HER

Mord på dansegulvet

Kong Gustav elsker sin bestevenns kone, Amelia, men må betale dyrt for kjærligheten. Maskeballet er blant Verdis vakreste, men også mest politiske operaer. Opplev den i tradisjonelle kostymer og maritime scenebilder inspirert av skandinavisk sjøfart.

Når makt, politikk og kjærlighet kolliderer, kan resultatet være fatalt. Det fikk Kong Gustav III av Sverige smertelig erfare, da han 16. mars 1792 ble skutt av kaptein  Anckarström under en maskerade i Stockholmsoperaen.  

Verdis opera handler om denne dramatiske hendelsen i verdenshistorien, og hva som ledet opp til den. Liker du viktorianske kjoler, store korscener og klassisk scenografi med maritime scenebilder, er dette forestillingen for deg! 

Verdis store kjærlighetsduett 

Operaen har blitt kalt «Verdis Tristan og Isolde» og inneholder kanskje den vakreste duetten den italienske operamesteren skrev – der Amelia og Gustav erklærer sin kjærlighet til hverandre.  

På scenen står et topplag av solister, med Marita Sølberg som Amelia, Matteo Lippi som Kong Gustav og Yngve Søberg som Kaptein Anckarström. Operaens kommende musikksjef, Edward Gardner, har den musikalske ledelsen. 

En historie om sensur 

Å drepe en konge på scenen var radikalt og utenkelig i Italia på 1850-tallet. Da Verdis opera hadde sin premiere i Roma i 1859, var handlingen derfor flyttet til Boston på 1600-tallet, med en guvernør i stedet for en konge.  

Vi spiller den opprinnelige versjonen, der handlingen foregår i Stockholm. 

Gratis introduksjon en time før forestilling 

Samproduksjon med Det Kongelige Teater, København 

Fredag 26. mai 2023
Leif Ove Andsnes spiller Rachmaninoff
Oslo Konserthus

Dato: Fredag 26. mai 2023
Pris: kr 700,-,-
Bussavgang: Fra Østfoldhallen (v/Elias) kl. 16.15. Fra Biblioteket kl. 16.30.
Turleder: Gunnar Haagensen.
E-post: gunnar.haagensen@outlook.com. Mobil: 91 37 56 51

PÅMELDING HER

Fredag 26.5 kl. 19.00  Oslo KonserthusLegg til i din kalender

  1. Sergej Rachmaninoff Pianokonsert nr. 3
  2. Dmitrij Sjostakovitsj Symfoni nr. 5
  1. Klaus Mäkelä dirigent
  2. Leif Ove Andsnes piano

I sesongens siste konserter i Oslo Konserthus er Leif Ove Andsnes solist i Sergej Rachmaninoffs forrykende Pianokonsert nr. 3. Sjefdirigent Klaus Mäkelä dirigerer også Dmitrij Sjostakovitsj’ Symfoni nr. 5.

I 1901 spilte Sergej Rachmaninoff (1873–1943) sin Pianokonsert nr. 2 for publikum for første gang. Konserten ble en enorm suksess, og snart stod oppdragene i kø for Rachmaninoff både som komponist, pianist og dirigent. Noen år senere så han seg nødt til å flytte fra Moskva til Dresden for å få tid og ro til å komponere. En av fruktene av “ensomheten” i Dresden var Pianokonsert nr. 3, som komponisten urfremførte på sin første USA-turné, i New York i 1909. Konserten begynner med en enkel melodi, men stiller etter hvert skyhøye krav til solisten.

I 1935 begynte Dmitrij Sjostakovitsj (1906–1975) på sin fjerde symfoni, hans stilmessig dristigste verk så langt. Året etter var verket ferdig, men før urfremførelsen ble Sjostakovitsj utsatt for kraftig kritikk fra partiavisen Pravda – trolig på ordre fra Stalin. Symfoni nr. 4 ble trukket tilbake, og i sin neste symfoni – den femte – valgte Sjostakovitsj en langt mer konservativ tilnærming. Symfoni nr. 5 fra 1937 fikk kritikken fra myndighetene til å stilne, men ble også en enorm, varig publikumssuksess.

Onsdag 19. april 2023
Per Edgar Kokkvold
Brexit og britene: Tre år og fire statsministre

Foredragsmøtene avholdes på City Scene – Scandic City Hotel – kl. 12.00 (Benytt inngang fra Nygaardsgaten). Etter foredragene er det anledning til hyggelig samvær med servering i Spiseriet. Her serveres «Dagens lunsj» inkl. kaffe – kr 245,-. Meny: Toskansk biffgryte med polenta og gremolata. Kaffe og minibrownie.
Her bestiller du bord (sett dato 19. april) og trykk antall og «neste») senest tirsdag formiddag før møtet. Spiseriet ønsker at det bestilles på denne måten fremfor pr. telefon.

Per Edgar Kokkvold (født 26. mars 1946 på Røros) er en norsk journalist og tidligere redaktør. Han var generalsekretær i Norsk Presseforbund fra 1996 til 2013.

I sin tidlige karriere jobbet han som journalist i utenriksredaksjonen i Arbeiderbladet, nå Dagsavisen, senere som utenriksredaktør (19841991). I perioden 1994-1996 var han leder for Pressens Faglige Utvalg, og fra 1996 til 2013 var han generalsekretær i Norsk Presseforbund.[1] Han var leder av Kringkastingsrådet fra 2014 til 2018.[2]

I 2006 fikk han mye medieomtale på grunn av sin støtte til trykkingen av de såkalte Muhammedkarikaturene.[3] Han fikk også mye oppmerksomhet da han i 2009 var med på å felle Otto Jespersen for jødehets etter en av hans monologer i humorprogrammet Torsdagsklubben. Flere mente at Kokkvold i denne saken opptrådte dobbeltmoralsk og at han hadde misforstått uttalelsene.[4][5][6]

I 2013 ble han tildelt Fritt Ords honnør for hans «prinsippfaste forsvar for ytringsfriheten, også under mangeårige drapstrusler, og for hans mange og skarpe kommentarer til journalistisk praksis som bidrag til pressens selvkritikk og selvregulering.»[7]

Han ble sammen med Kristin Solberg tildelt den første Gunnar Sønstebys minnepris i 2015.[8]

Onsdag 18. januar 2023
Trond Delbekk
Utviklingen av Værste-området

Foredragsmøtene avholdes på City Scene – Scandic City Hotel – kl. 12.00 (Benytt inngang fra Nygaardsgaten). Etter foredragene er det anledning til hyggelig samvær med servering i Spiseriet. Her serveres «Dagens lunsj» inkl. kaffe – kr 195,-. Meny: Wallenbergare – en svensk klassiker servert med potetpuré, grønne erter, tyttebær og smeltet smør. Minibrownie og kaffe.
Her bestiller du bord (sett dato 18. januar) og trykk antall og «neste») senest tirsdag formiddag før møtet. Spiseriet ønsker at det bestilles på denne måten fremfor pr. telefon.

w

FBs vurdering om Delbekk:

Delbekk har allerede ledet byutviklingsselskapet Værste i ti år. Som daglig leder der er Delbekk ansvarlig for utbyggingen av en ny bydel, hvor de er godt i gang med å utvikle 650 mål av det gamle industriområdet til Fredrikstad Mekaniske Verksted.

Nå er Værstetorvet, hvor det skal komme 250 boliger, 12.000 kvadratmeter kontorer og 26.000 kvadratmeter handel i form av kjøpesenter, i ferd med å ta form på den andre siden av gangbrua. Det store spørsmålet de neste årene er om Frederik II vgs- og Arena Fredrikstad-planene blir noe mer enn bare planer.

Han er ikke redd for å ta del i samfunnsdebatten om byutviklingen i Fredrikstad – og har blant annet lagt press på Viken fylke for å få startet utbyggingen av Frederik II vgs.

Delbekk gikk i 2019 av som styreleder i Fredrikstad Næringsforening, men er fortsatt en betydelig aktør i byen. Når Delbekk snakker, lytter man

Fra magasinet Fredrikstad Sentrum

Hva utløste ditt engasjement for Fredrikstad sentrum?

I dag er bysentrumet vårt bare det 26.største i landet – til tross for at vi er Norges 6. største kommune i folketall. Det er oss ikke verdig.

Vår fremtidige attraktivitet og konkurransedyktighet for å tiltrekke oss innbyggere, ny kompetanse og nye bedriftslokaliseringer er derfor helt avhengig av at vi fornyer og investerer i byområdet vårt. Bysentrumet vårt må utvikles med ny urbanitet, nye funksjoner og egenskaper. Det er for få som kommer til Fredrikstad alene pga. elven, Gamlebyen eller skjærgården. Det ser vi ut fra statistikken til besøksnæringene.

Det blir viktig å få folk til å forstå at byen er konkurranse med andre byer, og at fornyelse må til for å få nødvendig utvikling i Fredrikstad.

Over hele verden ser vi en stor tilflytting til byene. Byfortetting er god miljøpolitikk og motvirker dyr utvikling i sosial og teknisk infrastruktur.

Fremover vil folk i Fredrikstad og besøkende etterspørre mer av det de selv reiser til storbyer i inn- og utland for å oppleve. Vi må lykkes i skape mer aktivitet og liv i byen. Først da vil vi oppleve at innbyggerne og turister vil bruke byen mer, samt at byen i seg selv vil virke tiltrekkende på våre barn og andre som har vært ute og studert – og trolig vent seg til et urbant liv i en storby. La oss vinne dem tilbake!

Hva har du gjort for å sette sentrum på dagsorden?

I kraft av min jobb som leder for byutviklingsselskapet Værste AS har jeg besøkt mange byer for å forstå hvorfor de har lyktes med å skape vekst og utvikling.

Jeg fokuserer i alle sammenhenger på å sette byen og sentrumsutviklingen på kartet. Min hovedargumentasjon er at sentrum og byområdet selvsagt er pulsen

i hver eneste by verden rundt. Når vi besøker byer i utlandet er vi raske med å oppsøke bysentrumet og bruke byrommene. Vi tiltrekkes av det urbane livet i sentrum hvor vi møter kultur, opplevelser, kafeer, butikker og yrende gateliv. Jeg opplever at det er 100% feller´s interesser mellom byen, næringsforeningen og Værste ift å få til by- og næringsvekst. Kommunen har vedtatt at 50% av boligene i kommunen fremover skal bygges i byområdet. Det skal vi følge opp, og bidra til at byen lykkes med! Alt skal ikke til byområdet eller sentrum, men vi må gjøre noen bevisste valg for å gjøre byen til et ønsket sted å bo, arbeide og besøke.

Hvilken prosjekter er du mest stolt over å ha vært en del av?

Jeg er stolt av å være fra byen og en del av fremtidens Fredrikstad, jeg! En by som virkelig lever, med hyggelige folk og stort engasjement.

Av byprosjekter er jeg fornøyd med at jeg som konserndirektør i Gjensidige fikk investert over 100 mill. kroner i utvikling og nybygg på Stortorvet 1-3.

Et signalbygg på byens mest sentrale tomt som huser Gjensidige, Fredriksstad Blad, Apotek1, SG-Finans m. flere. Det var sikkert en viktig investering for byen.

Ellers er jeg stolt av å ha bidratt til at mine tidligere finans-arbeidsgivere over svært mange år har støttet FFK og den nye stadion med betydelig midler i sponsorater

I min nye jobb i Værste AS vil jeg være med å prege byutviklingen, og det blir viktig å tilrettelegge for at den nye bydelen utvikles slik at den forsterker bysentrumet.

Værste’s byprosjekter så langt med bygging av ny fotballstadion, tilflytting og bygging av ingeniørhøgskole samt utvikling og bygging det nye Helsehuset er selvsagt store og viktige prosjekter for byen. Høgskolen og studentene er utrolig viktige for byen, da de representerer både kompetanse, stolthet og fremtid.

Både I Norge og internasjonalt ser vi at studenter i stadig sterkere grad vil bo og studere urbant I byene, og HIØ med sin sentrale beliggenhet midt I byen representerer således en betydelig vekstmulighet og ressurs for byen.

Hva ville du mest av se gjennomført?

I det nære gleder jeg meg stort over Litteraturhuset og at det nye store Helsehuset skal stå ferdig i høst. Videre over at Fredrikstad nå skal få sine første «piazza’er»

[Italiensk for torv/byrom] på Blomster-torvet og Stortorvet. Vi har også et nytt næringsbygg og en kunstisbane under bygging på Værste’s side av gangbroen.

Synes også byens og fylkets politiske ledelse fortjener skryt for å ha loset gjennom en felles satsing på ny fylkeskulturscene i byen. Nå venter vi bare på statens del.

Elven er vi alle svært glad i, men den har et stort uutnyttet potensiale. Kommunen bør raskt tilrettelegge bedre for mer trafikk og sentrumsliv på og langs elven ved at

byens innbyggere og de mange sommerturistene kan legge båtene sine til elvelangs mot kaifronter av tre (og ikke båtfiendtlige steiner som på bysiden I dag).

Elvemetroen som mange har snakket om en stund, må bli realisert som et utviklingsprosjekt for å binde folk og bydeler sammen. Likeledes ønsker jeg et

belysningsprogram for byen velkommen. Det skulle bare mangle at vi ikke skal sette lys på – og vise frem, det vi er så glade i. Slik vil folk også føle seg mer vel I byrommet på kveldstid.

Hvordan ser ditt fremtidige Fredrikstad sentrum ut?

Fremover vil folk i Fredrikstad og besøkende etterspørre mer av det de selv reiser til storbyer i inn- og utland for å oppleve. Det må vi gi dem, ellers blir de skuffet og

finner seg andre steder. Byen vil være i konkurranse om innbyggere, bedrifter og turister hver dag. Jeg merker at mange ikke helt forstår dette: Det er dessverre slik

at den lojaliteten vi har vært vant med fra tidligere generasjoner – gradvis vil forsvinne. De yngre generasjonen i dag reiser og studerer mer ute, og vil I større grad selv velge ønsket bosted og arbeid. Vi må derfor lykkes i skape mer utvikling, urbanitet, aktivitet og yrende liv i byen. La oss begynne med det nære og uforløste med en gang!

Trond Rino Delbekk

  • Alder 49
  • Hjemsted Sellebakk
  • Bosted Borgenhaugen
  • Stilling Daglig leder Værste AS

Værste-utbyggingen – kort oppsummert

Værste AS eier og utvikler totalt 650 mål av det som var industriområdet Fredrikstad Mekaniske Verksted, forkortet FMV eller bare Værste.

Siste mann gikk ut Værste-portene i 1987, og i 1998 kjøpte Værste AS det gigantiske området av Kværner Eiendom. Jotne Eiendom kjøpte 140 mål, og eier den delen som ligger «rundt» dokka.

Til nå har Værste utviklet 150 av totalt 650 mål, med blant annet Fredrikstad Stadion, Helsehuset 1 og 2, Dreieværste, Høyskolen, blokkene på Beddingen og nye Dokka 6.

Området er til sammenlikning ti ganger så stort som Aker Brygge, og det største byutviklingsprosjektet i Fredrikstad gjennom tidene.

Arbeidet med Værstetorvet er i gang, som skal bli en utvidelse av Fredrisktad sentrum, og strekker seg fra gangbrua og helt opp til den gamle bensinstasjonen på Bjølstad.

Totalt er det snakk om 28 mål og 80.000 kvadratmeter. Det blir boliger, handel, kontorer og en helt ny infrastruktur på området.

Værste AS eies i dag av Fredriksborg Utvikling AS med 34 prosent, Joh. Johannson Eiendom AS med 33,50 prosent, Brynildsen-familien med 19 prosent, Halden Kommunale Pensjonskasse med 9,86 prosent og Glitra AS med 3,64 prosent.

Onsdag 15. mars 2023
Lars Tore Bøe
Om Unger fabrikker

Foredragsmøtene avholdes på City Scene – Scandic City Hotel – kl. 12.00 (Benytt inngang fra Nygaardsgaten). Etter foredragene er det anledning til hyggelig samvær med servering i Spiseriet. Her serveres «Dagens lunsj» inkl. kaffe – kr 245, Dagens meny: Skreifilet servert med bønnesalat, appelsinvinagrette, potetpuré og baconsmør. Minibrownie og kaffe.-.Her bestiller du bord (sett dato 15. mars) og trykk antall og «neste») senest tirsdag formiddag før møtet. Spiseriet ønsker at det bestilles på denne måten fremfor pr. telefon.

Lars Tore Bøe (født 11. april 1958) er en norsk lærer, prest, forfatter og journalist bosatt i Fredrikstad. Han har utgitt bøkene Øksemord! Justismord! Andre Bjerke og Lilandsaken (Cappelen 1993) og Det femte bud (Schibsted 1995). Kammerspillet Fru Birgitte til Elingaard om salmedikteren Birgitte Christine Kaas ble oppført på herregården Elingård i 1995 med musikk av Egil HovlandSøren Gangfløt og forfatteren.

I 1996 skrev Bøe Pasjonssonettene, åtte sonetter med temaer fra evangelienes pasjonsfortellinger. Disse ble fremført i Onsøy kirke påsken 1996 med musikk av bl.a. organist Trine Krå og forfatteren. Kunstneren Hans Saenger har senere laget bilder til sonettene. Bøe har tonesatt dikt av den glemte arbeiderdikteren Johan Simensen. Disse har ved flere anledninger blitt fremført av pianisten Wenche Tuman og sangeren Lasse Johnsen. Bøe fikk Fredriksstad Riksmålsforenings pris i 1995.

Bøe har også studert teologi (v UiO) og vikarierte i perioden 2011 – 2012 som prest i Den norske kirke, først i Borge og Rolvsøy i Borg bispedømme, så et halvt år som sogneprest til Aldersund og Træna. Senere har han stått til disposisjon for domprosten i Vestre Borgarsyssel.