Arnhild Skre

Onsdag 26. august 2020
Arnhild Skre
Foredrag om Kittelsen og Skredsvig

i /av

Foredragsmøtene avholdes på City Scene – Scandic City Hotel – kl. 11.00 (Benytt inngang fra Nygaardsgaten).

  • Maksimalt 100 personer.
  • Ved inngang fra Nygaardsgaten står det én person som slipper folk inn med én meters mellomrom
  • Rikelig tilgang på Antibac
  • Garderoben benyttes ikke. Eventuelt yttertøy tas med inn på City Scene
  • Restaurantkjøkkenet er stengt til primo september, så det blir ikke servering av mat.


Arnhild Skre (født 19. mai 1952 i Bergen) er en norsk journalist og forfatter. Hun har skrevet biografier om Hulda Garborg, Theodor Kittelsen og Ragnhild Jølsen.

Skre er datter av Brita Gjerdåker (1923–2014) og Ivar Skre (1923–92). Faren var konservator og mora var etnolog som stod bak Havråtunet (film).[1] Arnhild vokste opp i Fana, Voss, Stord og Gausdal, før hun tok artium på engelsklinje med kunsthistorie og tegning på Lillehammergymnas i 1971. Nansenskolen 1971-72. Hovedfag historie med hovedoppgave om lederartikler i norsk arbeiderpresse i etterkrigstiden 2003. Studieopphold på Island 1977-78, NRKs programredaktørutdanning 1978-1980. 

Skre var journalist i NRK Hordaland og eldreprogrammet Middagsstunden på radio 1980-82, hun tok Einar Granums tegne- og maleskole 1983-84. Deretter var hun journalist og senere redaktør i ukeavisa Dag og Tid 1984-93. Fra 1993 har hun vært journalist og kommentarskribent i Aftenposten med ansvar for kulturstoff og universitetspolitikk. Skre har også utgitt en rekke bøker. 

I 2011 fikk hun Brageprisen i kategorien åpen klasse for biografien Hulda Garborg. Nasjonal strateg.[2] I 2015 utgav hun en Kittelsen-biografi.[3]

Hun er gift med fredsforsker Nils Butenschøn (født 1949), bosatt i Ytre Enebakk. 

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Kald krigs kviskring : Barndom under den kalde krigen (2017) ISBN 9788252193565
  • Theodor Kittelsen – Askeladd og troll (2015) ISBN 9788203294143
  • Formødrenes stemmer : Kvinneliv rundt stemmeretten (2012) (red. sammen med Audgunn Oltedal)
  • Hulda Garborg : Nasjonal strateg (2011)
  • La meg bli som leoparden : Ragnhild Jølsen – en biografi (2009)
  • Heltinner jeg har møtt (2005)
  • Dagmammaer i dagslys. Oslo: Samlaget. 1991. ISBN 8252137059.
  • Innvandra mat (1988)

Onsdag 23. september 2020
Ina Tin
Saudi-Arabias kvinner: Frihet eller fengsel?
Påmelding! Maksimalt 100 deltagere.

i /av

Foredragsmøtene avholdes på City Scene – Scandic City Hotel – kl. 11.00 (Benytt inngang fra Nygaardsgaten). Etter foredragene er det anledning til hyggelig samvær med servering I Spiseriet. Her serveres «Dagens lunsj» inkl. kaffe og kake/kjeks for kr 159,-. Det anbefales å bestille bord på telefon 69 38 57 84 mandag kveld/tirsdag formiddag før onsdagsmøtet.

  • Maksimalt 100 personer. Påmelding til: sture.solvang@me.com – SMS eller telefon: 91 13 98 78
  • Ved inngang fra Nygaardsgaten står det representant fra hotellet som slipper folk inn med én meters mellomrom
  • Rikelig tilgang på Antibac. Registrering ved ankomst.
  • Garderoben benyttes ikke. Eventuelt yttertøy tas med inn på City Scene
  • Etter foredraget slippes deltagerne ut med påkrevet mellomrom

Ina Tin (1961) er menneskerettighetsaktivist og seniorrådgiver i Amnesty International. Hun har bakgrunn fra studier i arabisk og arbeid som journalist, redaktør og kommunikasjonssjef.

Den eneveldige kongen i Saudi-Arabia har bestemt: Kvinner skal få kjøre bil! 

Kommentarer over hele verden tolker det som tegn på en normalisering av det ultrakonservative kongedømmet og et ledd i den fremadstormende kronprinsens reformplan. Saudi-Arabia går endelig i riktig retning. Tja.

Fortjener ingen honnør

Man skal feire at saudiske kvinner får herredømme over bilen sin. Det viser at standhaftig kvinnekamp kan krones med seier – selv i et av de mest kvinnediskriminerende land i verden. Men hverken kong Salman eller sønnen hans, kronprins Muhammad bin Salman, fortjener honnør. Av flere grunner.

Timingen er stygg. Samtidig som kongen har bestemt seg for å gi etter for de saudiske kvinneaktivistenes krav, har han gjennomført en omfattende bølge av arrestasjoner. I løpet av de siste ukene er et 40-talls saudiere satt bak lås og slå. De representerte de siste rester av fri meningsytring i en stat som bruker terrorkampen som et skalkeskjul for å kvitte seg med kritikere.

Mye tyder på at nyheten om kvinnelig bilkjøring var ment å avlede oppmerksomheten fra økningen i politisk forfølgelse.

Kronprins Muhammad bin Salman vil reformere den saudiske økonomien. Han har innsett at det ikke finnes et alternativ for en stat som er avhengig av synkende oljeinntekter. Noe må gjøres for å unngå at Saudi-Arabia går bankerott. 

Han må frigjøre det potensialet som ligger i å få de høytutdannede saudiske kvinnene inn på arbeidsmarkedet. Men han har ingen plan for å gi saudiske borgere, kvinner som menn, økt politisk innflytelse eller større ytringsfrihet. Tvert imot.