Onsdag 14. februar 2014
Frode Rekve
Ytringsfrihet, krig og fred i Midtøsten

i /av

Foredragsmøtene avholdes på City Scene – Scandic City Hotel – kl. 12.00 (Benytt inngang fra Nygaardsgaten). Etter foredragene er det anledning til hyggelig samvær med servering i Spiseriet. Her serveres «Uken suppe» og i dag er det fiskesuppe og prisen er kr 175,- inkl. focaccia og en kopp kaffe
Her bestiller du bord (sett dato 14. februar) og trykk antall og «neste») senest tirsdag formiddag før møtet. Spiseriet ønsker at det bestilles på denne måten fremfor pr. telefon

Frode Rekve er tidligere leder på Institutt for Journalistikk  i Fredrikstad. De siste 12 årene har han jobbet med prosjektet Frie Medier for IJ og Utenriksdepartementet i Midtøsten. Det har bestått i å trene arabiske kolleger i kvaltitsjournalistikk med sikte på økt ytrings- og pressefrihet i regionen.

Det brenner dessverre nesten alltid i Midtøsten, så et eventuelt foredrag i Fredrikstad Pensjonistakademi kan nær sagt holdes når som helst. Han har tidligere fortalt redaktører og journalister i Østfold om virksomheten, og holdt foredrag for en tallrik forening som kaller seg Soroptimistene i Fredrikstad. Inntrykket er at tilhørerne har blitt veldig engasjert og hatt mange spørsmål underveis.

Det er svært delte meninger om ulike konflikter i den arabiske verden. Som gammel NRK- journalist og mangeårig redaktør for Dagsnytt, NRK Alltid Nyheter og nrk.no har han god trening i å være tilnærmet nøytral.

N

Onsdag 17. januar 2024
Sara Johannessen
Erfaringer med foto i hele verden.

i /av

Foredragsmøtene avholdes på City Scene – Scandic City Hotel – kl. 12.00 (Benytt inngang fra Nygaardsgaten). Etter foredragene er det anledning til hyggelig samvær med servering i Spiseriet.
Her serveres «Dagens lunsj» inkl. kaffe – kr 245,- kl. 13.00 Meny: Seibiff med løk og poteter. Minibrownie med kaffe.

Her bestiller du bord (sett dato 17. januar) og trykk antall og «neste») senest tirsdag formiddag før møtet. Spiseriet ønsker at det bestilles på denne måten fremfor pr. telefon

Sara Johannessen f. 1986 i Fredrikstad

I dag er Sara en profesjonell matfotograf som reiser rundt med de store kokkene og fotograferer deres kokebøker, hun er for eksempel fast på lag med Lise Finkenhagen og Bent Stiansen.

Etter mange år i hovedstaden har hun nå sin base med familie i Ulvedalsåsen, men farter mye rundt i verden på de forskjelligste oppdrag.

Saras interesse for journalistikken begynte tidlig. Som svært ung fikk hun prøve seg i FB, og hun gjorde seg raskt bemerket med sin iver og pågangsmot.

Men hun ville videre, det ble Oslo og VG, hun skrev og fotograferte og etter hvert var det foto som ble hovedinteressen.

Hun har tatt en bachelorgrad i fotojournalistikk, og hennes øye for det gode fotografi og hennes friske fremferd skaffet henne et ry som ga mange spennende jobbmuligheter.

Vi gleder oss til å se bildene og høre historiene rundt hennes mange opplevelser med kjendiser fra hele verden!

Onsdag 20. mars 2024
Øyvind Arntsen
En eventyrlig utvandrerhistorie fra Bøverdalen til toppen av Waldorf-Astoria

i /av

Foredragsmøtene avholdes på City Scene – Scandic City Hotel – kl. 12.00 (Benytt inngang fra Nygaardsgaten). Etter foredragene er det anledning til hyggelig samvær med servering i Spiseriet. Her serveres «Ukens suppe» – Gulasjsuppe og focaiccia inkl. kaffe – kr 175,- .
Her bestiller du bord (sett dato 20. mars) og trykk antall og «neste») senest tirsdag formiddag før møtet. Spiseriet ønsker at det bestilles på denne måten fremfor pr. telefon

Øyvind Sten Arntsen (født 26. mai 1954) er en norsk radiojournalist i NRK P2.

Arntsen begynte i NRK i 1983.[trenger referanse] Han er programleder for det historisk-arkeologiske reportasjeprogrammet Museum, som har vært sendt i P2 siden 2001 og som produseres fra NRK Østfold i Gamle Fredrikstad. Programmet har kommet i mer enn 640 episoder per januar 2017. Arntsen ble i 2012 tildelt ViS-prisen for forskningsjournalistikk av Vitenskapsakademiet i Stavanger[2]. I 2014 ble Arntsen tildelt Lytterprisen fra Riksmålsforbundet[3] og Sverre Steen-prisen for fremragende formidling av historie fra Den norske historiske forening, HIFO.[4] I 2015 og 2016 har Øyvind Arntsen vært tilknyttet NRKs avdeling Dokumentar og samfunn på Marienlyst hvor han arbeidet med to dokumentarfilmer om «Dronning Mauds album» og «Kronprinsesse Märthas krig».[trenger referanse]

Jørgine Boomer – fra fattig husmannsjente til toppen av Waldorf Astoria

Øyvind Arntsen forteller den eventyrlige livshistorien til husmannsjenta Jørgine Slettede som utvandret fra Bøverdalen til Amerika på begynnelsen av 1900-tallet. Der endte hun som deleier og vertinne på Waldorf Astoria i New York City. Hun ble personlig venn med kronprinsesse Märtha og besøkte Norge flere ganger.

Jørgine Slettede Boomer (fødd 18. august 1887 i Lom, død 7. mai 1971 i New York) var ei norsk-amerikansk forretningskvinne og gründer som er kjend for å ha kome frå fattige kår til å bli deleigar og ansvarleg for eit av verdas mest kjende hotell, Waldorf-Astoria i New York, der ho blei verande i over 40 år.[1

Jørgine Slettede var fødd på husmannsplassen Utafor i Bøverdalen. Foreldra var husmannen Rolf Olsen Visdalen (1851–1905) og Marit Jonsdatter Slettede (1860–1941).[1]

I 1903 utvandra ho til USA saman med den tre år eldre systera Mari. Etter ei lang reise via Otta, Kristiania, Bergen, Hull, Liverpool, New York, Chicago og Minneapolis, kom dei til onkelen sin farm i Fergus Falls i Minnesota. Her fekk Jørgine arbeid og byrja utdanna seg med kveldskurs.[1] Mari Slettede døydde av nervefeber kort tid etter at dei kom fram.[2]

I 1905 byrja Jørgine Slettede å studera sjukepleie ved Minnesota Mental Institution i Minneapolis. Ferdig utdanna fortsette ho til New York for å studera medisin ved Columbia University. Ho blei kjend med kirurgen Richard Sloane (1881–1916), som underviste ved universitetet, og i 1915 gifta dei seg. Same året vitja Jørgine Noreg for første gong sidan utreisa.[1]

Sloane døydde allereie i 1916, men etterlét enkja økonomiske interesser i General Motors og kontaktar i sositeten i New York. Ho fekk amerikansk statsborgarskap i 1917, og var no kjend som Georgia S. Sloane

Onsdag 17. april 2024
Thorvald Steen
Om sin siste bok: Påklederen

i /av

Foredragsmøtene avholdes på City Scene – Scandic City Hotel – kl. 12.00 (Benytt inngang fra Nygaardsgaten). Etter foredragene er det anledning til hyggelig samvær med servering i Spiseriet. Her serveres «Dagens lunsj» inkl. kaffe – kr 245,-. Meny: Minestronesuppe med foccacia og en kopp kaffe.
Her bestiller du bord (sett dato 17. april) og trykk antall og «neste») senest tirsdag formiddag før møtet. Spiseriet ønsker at det bestilles på denne måten fremfor pr. telefon

Thorvald Steen (f. 1954) debuterte som lyriker i 1983 og har gjennom et rikt forfatterskap skrevet romaner, diktsamlinger, skuespill, noveller, barnebøker og essays.  Han har markert seg som en av Norges mest internasjonale forfattere.

Steens norske gjennombrudd kom i 1992 med diktsyklusen Ilden, og kort tid etterpå ble han internasjonalt anerkjent med sine nyskapende historiske romaner, som Don Carlos (1993), Konstantinopel (1999), Den lille hesten (2002) og Det usynlige biblioteket (2015). Forfatterskapet har siden Vekten av snøkrystaller (2006) vekslet mellom romaner bygget på egne erfaringer og historiske romaner.

I 2017 utkom Det hvite badehuset, som vakte unison begeistring blant landets anmeldere. Det siste fotografiet, den frittstående oppfølgeren til Det hvite badehuset, utkom i 2019 til strålende kritikker. Høsten 2020 ble de to bøkene iscenesatt for første gang av regissør Anders T. Andersen for Rogaland Teater med tittelen «Det siste fotografiet».  

Thorvald Steens bøker er oversatt til 29 språk og utkommer i 47 land. Han har mottatt flere priser og nominasjoner i inn- og utland. I 2019 ble Det usynlige biblioteket nominert til IMPAC Dublin Literary Award 2020.

Steen var formann i Den norske forfatterforening fra 1991 til 1997, og han har vært æresmedlem i samme forening siden 1997. I 2003 mottok han Stortingets statsstipend.

Onsdag 15. mai 2024
Thomas Hylland Eriksen
Syv meninger i livet

i , /av

Foredragsmøtene avholdes på City Scene – Scandic City Hotel – kl. 12.00 (Benytt inngang fra Nygaardsgaten). Etter foredragene er det anledning til hyggelig samvær med servering i Spiseriet. Her serveres «Ukens suppe» inkl. kaffe – 
kr 175,-. Meny: kommer så snart kjøkkenet har det klart.
Her bestiller du bord (sett dato 15. mai og trykk antall og «neste») senest tirsdag formiddag før møtet. Spiseriet ønsker at det bestilles på denne måten fremfor pr. telefon

Thomas Hylland Eriksen har siden slutten av 1980-årene skapt seg et navn i norsk offentlig debatt, hvor han har formådd å skape stor interesse og mottakelighet for antropologisk innsikt hos et bredt publikum. Han er en ivrig og engasjert kommentator og samfunnskritiker både i skrift og tale. I NRK og andre media er han en yndet kåsør og – ikke minst – intervjuobjekt, vel forberedt og poengtert i sine uttalelser.Denne artikkelen er fra bokverket Norsk biografisk leksikon, utgitt 1999–2005

Innholdet i artikkelen er ikke oppdatert siden 2005.

Se Store norske leksikon: Thomas Hylland Eriksen for oppdatert informasjon.

Hylland Eriksen vokste opp i en intellektuell og samfunnsengasjert familie, noe som tidlig gav ham inspirasjon og kanskje skrivekløe. Faren, opprinnelig tromsøværing, var en omfarende bladmann som havnet i Tønsberg, der Thomas tok examen artium 1980. For hans senere antropologiske karriere var nok farens tilknytning til UNESCO/UNICEF av betydning. Han fikk bli med på reise til Kenya, der han gjorde seg kjent med en verden som fortonte seg nokså forskjellig fra Tønsberg.

Han studerte filosofi, sosiologi og sosialantropologi ved Universitetet i Oslo fra 1981 og ble cand.mag. 1984. Deretter havnet han som hovedfagsstudent på “brakka” – sosialantropologiens arnested på Blindern. Her ble hans antropologiske “jeg” formet, i en epoke preget av ettervirkningene av 1970-årenes studentopprør og alternative perspektiver. Anarkismen var ett av disse perspektivene; det sørget ikke minst Hylland Eriksen for. Som militærnekter hadde han hatt siviltjeneste som tilsynsmann for det fredede Garveriet i Hjelms gate 3, som huset et kollektiv av motkulturelle virksomheter, bl.a. Futurum Forlag, hvis “viktigste og (oftest) eneste aktivitet var å gi ut Gateavisa”.

Hylland Eriksen hadde en hånd med i utgivelsen av dette organet, den spede begynnelsen på hans redaksjonelle karriere. Senere tok han på seg redaktørjobben for kulturtidsskriftet Samtiden og i en periode hadde han også ansvaret for Norsk Antropologisk Tidsskrift (1993–97) og European Association of Social Anthropology (EASA) Newsletter. Han var redaktør av Journal of Peace Research 1994–98, og fra 1997 er han redaktør for det internasjonale antropologiske tidsskriftet Ethnos.

I mellomtiden hadde han rukket å fullføre sitt hovedfagsstudium i sosialantroplogi (cand.polit. 1987), og 1991 ble han dr.polit. på avhandlingen Ethnicity and Two Nationalisms. Social Classifications and the Power of Ideology in Trinidad and Mauritius. Dette arbeidet tilkjennegir hans sentrale interesse, som han stadig forfølger i skrift og tale, nemlig etnisitet versus kreolisering og globalisering. Fra dette ståsted refser han “norskerne”, som han spøkefullt sier, og viser oss mytedannelsen om oss selv. Og i denne sammenheng tar han tak i nasjonalismens tilblivelse og fremmedfryktens vesen og vedlikehold.

Om enn rabulistisk i utgangspunktet, har Thomas Hylland Eriksen gjennomgått en rask karriere i norsk akademisk liv. Han startet som forsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO) i Oslo 1990–91. Derfra gikk veien tilbake til Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, som førsteamanuensis 1991–95 og fra 1995 som professor. I den samme perioden hadde han også kortere opphold som gjesteforsker ved universitetene i Ljubljana (1995) og Umeå (1997), Institutt for Menneskerettigheter i Oslo og University of Sussex (begge 1999). Han har dessuten gjesteforelest ved en rekke universiteter i Skandinavia, Storbritannia og USA, og han er medredaktør av bokserien Anthropology, Culture and Society, der han selv har utgitt boken Ethnicity and Nationalism. Anthropological Perspectives (1993).

Hans skriftlige produksjon er imponerende både i omfang og bredde, tatt i betraktning at den foreløpig bare strekker seg over drøyt 10 år. Over 25 bøker er det blitt, hvorav seks fagbøker, inkludert læreboken Små steder – store spørsmål (1993). Blant sine viktigste bøker, foruten denne og de tidligere nevnte, regner han selv Veien til et mer eksotisk Norge (1991), Us and Them in Modern Societies (1992), Kulturelle veikryss (1994) og Common Denominators (1998).

Det skal atskillig pågangsmot, som sosialantropolog, til å skrive en opplysningsbok om Charles Darwin (1997) og hans betydning for samtid og ettertid. Hylland Eriksen har gjort det med kunnskap og innlevelse, dog ikke uten innsigelser fra biologene; de oppfatter, rimelig nok, Darwin som sitt domene. Boken Egoisme (1999) tar opp et svært aktuelt tema, som her er behandlet fra et biologisk så vel som fra et antropologisk ståsted. Til sitt repertoar har Hylland Eriksen også føyd en roman, Siste dagers heldige (1999), som karakteristisk nok spør “hva som ville skje hvis Norge ikke fantes”.